Hvordan lage en fin hals med belegg og støttestikning

I episode 2 av symesterskapet måtte vi lage en A-formet kjole med belegg i halsen. Her var det viktig å få en jevn utrigning som lå flatt, og dette kan man gjøre ved å bruke støttestikninger, lage hakk i stoffet m.m. Måten jeg gjør det på er litt annerledes enn sånn vi ble bedt om det og litt annerledes enn instruksjonene som NRK har lagt ut med Tines syskole, derfor tenkte jeg jeg kan vise hvordan jeg gjør det.

Dette er veldig detaljerte instruksjoner, så kanskje litt i meste laget for de som allerede kan en del om søm, men da håper jeg det kan være til glede for mange, også de som kanskje er nybegynnere. Jeg blir veldig glad for litt feedback til slutt, så kan jeg prøve å rette meg litt etter det i fremtidige instruksjoner!

Vi fikk mønster til både forstykket, bakstukket og bellegget foran og bak, men her viser jeg hvordan dere lett kan lage belegg uten å ha mønsteret. (F.eks hvis du ønsker belegg istedenfor en skråbåndskant, fôr eller andre løsninger. På bildet over klipper jeg først ut mønsteret i hovedstoffet (men her bruker jeg ikke hele fordi det er unødvendig for tutorialen)

Belegget er som regel i samme stoff som ytterstoffet, men her har jeg valgt et annet stoff så det blir lettere å se hva jeg gjør. Jeg har lagt på den opprinnelige mønsterbiten. Deretter tegner jeg rundt halsutringningen og skulderen, evt. også ermet. Bruk kritt eller liknende, ikke penn sånn som jeg har gjort her.

Nå kan du fjerne mønsteret og legge til den bredden du ønsker å ha på belegget. Jeg bruker her 5 cm.

Etter at du har markert 5 cm rundt hele kanten er det bare å klippe i vei!

Hvis dette var en full halsutringning ville du først sydd sammen skuldersømmene ytterstoffet, rette mot rette, og så skuldersømmene på belegget, rette mot rette, og så festet belegget i hele halsutringningen på en gang, både foran og bak. Her lager jeg bare forstykket. Først bør man lage en finish på belegget, enten med overlock søm, sikksakk, eller annet, men det har jeg ikke gjort her. Jeg har heller ikke strøket på vliselin på belegget, men det er også å anbefale.

Legg stoffet rette mot rette, sett i knappenåler, og sy en søm.

Jeg brukte 1 cm sømmonn som det var på mønsteret. Husk å alltid ta ut nålene før du syr over dem. Hvis du lar nålene stå i risikerer du for det første å brekke symaskinnålen, og for det andre så vil sømmen alltid være litt svakere akkurat der knappenålen var, fordi tråden vil legge seg litt løsere akkurat der, og det vil vi jo ikke! (Men dette var en typisk ting jeg lærte meg etterhvert at jeg ikke kunne gjøre på symesterskapet hvis jeg skulle rekke å bli ferdig!)

Slik ser det ut fra retten når den første sømmen er ferdig.

På dette stadiet er det mange som begynner å klippe hakk, men det gjør altså ikke jeg ennå. Nå skal vi sy en støttestikning på innsiden av kjolen. Stikningen går gjennom belegget og sømmonnet, men ikke ytterstoffet. Belegget brettes derfor mot sømmonnet sånn som jeg viser her.

Fra vrangsiden ser det da slik ut. Jeg foretrekker å sy på retten, men da er det viktig å passe på at sømmonnet ligger flatt på undersiden hele tiden.

Det er om å gjøre å få en søm så nærme den opprinnelige sømmen som mulig, og fortsatt få med alle lagene i sømmen. Min foretrukne måte å få til en jevn søm på tett inntill den andre er å sette presserfoten midt oppå den andre sømmen…

…og så flytte nålen noen hakk til den siden belegget og sømmonnet ligger på. Sånn gjør jeg også ofte med toppstikninger eller liknende, jeg flytter nålen istedenfor stoffet 🙂 Hvis du syr i tykkere stoffer kan det hende du må øke avstanden en del, f.eks 5mm for å komme gjennom lagene på siden av bretten som kommer ved sømmen. Det kan være lurt å teste bredden på sømmen på noen restebiter først hvis du har tykke stoffer, jeg har brent meg på å la det være for lite avstand flere ganger.

Mens du syr er det viktig å dra stoffene fra hverandre så alt blir så flatt og pent som mulig. Gjør du dette er det som oftest heller ikke nødvendig å stryke før senere.

Slik ser det ut etter at du har sydd, 1 lag yttersoff på den ene siden, og tre lag stoff (sømmonn + belegg) på den andre. Og man bruker selvfølgelig helst matchende tråd 🙂

Slik ser det ut fra rettsiden nå

Og sånn er det på vrangen.

Her kommer det nok et steg jeg gjør som ikke ble demonstrert på symesterskapet. Jeg “graderer” sømmonnet. Jeg klipper den ene siden veldig langt ned, kanskje 2,5mm fra den nye sømmen. Ved å gradere sømmonnet får man en penere kant når man stryker. Spesielt hvis man har litt tykkere stoffer (eller flere lag) kan det bli litt bulkete hvis alt sømmonnet stopper på akkurat samme sted. Så vidt jeg husker gjorde jeg dette på symesterskapet, men det er nok en av de tingene jeg burde ha droppet for å rekke å bli ferdig.

Etter å ha klippet ned beleggdelen av sømmonnet klipper jeg hakk, så langt inn mot støttestikningen jeg kan uten å klippe over tråden, gjennom begge lagene i sømmonnet. Jeg klipper ofte ikke ut V’er, men bare snitt inn en vei, men det er jo litt penere å lage ordentlige hakk da. Hvis du lager en bue som går den andre veien er det viktig å klippe ordentlige V-hakk fordi ellers får du flere lag stoff oppå hverandre, men i en halsutringning strekkes hakkene fra hverandre, så da synes ikke jeg det er like viktig.

Her har jeg likevel laget ordentlige hakk fordi det er tydeligere som instruksjon, og jeg har også trimmet ned sømmonnet til ca 0,5mm etter det.
Du kan selv velge om du klipper hakk før eller etter du har trimmet ytterstoffets sømmonn.

Ha flere hakk jo skarpere kurven er. Her har jeg altså flere hakk i midten enn langs sidene, men det er likevel jevnt og gradvis fordelt.

Hovedgrunnen til at jeg syr støttestikningen før jeg lager hakk er at jeg synes det er lettere å få en jevn søm og lettere å unngå å brette en av bitene det er hakket i for eksempel. Jeg kan tenke meg at det kanskje i tykkere stoffer kan være lurt å lage hakk først fordi man må sy støttestikningen lengre unna den originale sømmen, men det må jeg teste ut litt mer før jeg kan gi mitt endelige svar 🙂

Etter ferdig gradering ser det slik ut fra siden. Ser du hvordan det er ulike lengder som gir en mykere overgang i sømmonnet? Legg også merke til at den lengste sømmonnsbiten er den som ligger nærmest ytterstoffet. Dette er sånn at kanten som presses mot ytterstoffet skal bli så jevn og glatt som mulig så man bare ser en kant, ikke to. Den korteste biten av sømmonnet er altså mot beleggsiden.

Her har jeg brettet belegget over til innsiden av plagget. Foreløpig har jeg ikke strøket noen ting i hele prosessen, men likevel ligger det allerede ganske rett og fint, med en nokså jevn bue.

Gi en siste finish med strykejernet (for øyeblikket har jeg ikke strykebrett fordi jeg har hatt så dårlig plass… så stryker på bordet oppå litt bomullslerrett.. ) Jeg pleier å stryke innsiden først, og yttersiden etterpå.

Her er det ferdige resultatet! En jevn hals, uten noen synlige sømmer på utsiden 🙂

Og slik ser det ut på innsiden. Det kan være lurt å sy fast belegget for hånd eller sy en søm i sømmen på skulderen for å holde belegget på plass. Det er også lurt at belegget ikke er altfor smalt fordi det da har lettere for å legge seg feil når man tar av og på plagget, beveger seg osv.

Nærbilde av innsiden.

Nærbilde av yttersiden.

Håper dette har vært nogenlunde lørerikt og til hjelp!

Her er noen engelske gloser hvis du ønsker å søke på noen av begrepene her:

Vliselin – Interfacing

Belegg – Facing

Støttestikning – Understitching

Presserfot – Presserfoot

Sømmonn – Seam allowance (ofte forkortet til S.A.