Finalen er over! Og jeg synes det ble en knakende flott finale om jeg skal si det selv. Mye spenning, mange fine plagg og mye kreativitet 🙂


Personlig synes jeg det er helt greit at programmet er ferdig pĂ„ TV! PĂ„ tross av at jeg stilte opp pĂ„ programmet sĂ„ liker jeg egentlig ikke altfor mye oppmerksomhet og forventninger rundt meg selv 😛 Det er for eksempel deilig Ă„ ikke lenger fĂ„ hĂžre folk pĂ„ jobben si “Du vinner, ikke sant?” og smile og si at jeg ikke kan si noe…

Derimot var jeg veldig veldig lei meg da innspillingen var ferdig! Det var sÄ gÞy Ä fÄ vÊre der og sy hver eneste dag uten Ä tenke pÄ noe som helst annet. Jeg har savnet tiden pÄ universitetet hvor jeg kunne bli fullstendig oppslukt i kreativt arbeid (ihvertfall de dagene Lucas var hos dagmamma) og det fÞltes godt Ä fÄ utfordre seg selv pÄ den mÄten igjen.

Det var rart Ä vite at jeg skulle hjem og kanskje ikke sy mer enn en helg i mÄneden eller mindre, sÄnn som det var fÞr. Heldigvis har jeg klart, ihvertfall de siste par mÄnedene, Ä fÄ inn litt mer sytid enn det. Det har blitt lettere Ä prioritere det etter at jeg sÄ hvor viktig det er for meg Ä fÄ skape og vÊre kreativ. SÄnt er lett Ä glemme i hverdagen med alt annet som skjer.. 

Chanel jakke symesterskapet

NĂ„r det gjelder akkurat finalen og plaggene har jeg ikke sĂ„Ă„ mye Ă„ si, bare litt 😉 Det gikk jo bra med Chanel jakken, men jeg rakk altsĂ„ ikke Ă„ bli helt ferdig (igjen!). Noe jeg tapte tid pĂ„ var faktisk at mens jeg satt og trĂ„klet hĂžrte jeg Tine og Andreas hviske om at jeg ikke hadde til til Ă„ trĂ„kle for Ă„ fĂ„ rutene til Ă„ matche, sĂ„ da droppet jeg det, og endte opp med Ă„ plukke opp, trĂ„kle, og sĂ„ sy det igjen! Det var litt smĂ„irriterende 😉 Jeg sydde ogsĂ„ sammen lommeklaffene pĂ„ feil side… sĂ„ bĂ„ndet endte opp oppe istedenfor nede pĂ„ klaffen.. det var de snille nok til ikke Ă„ pĂ„peke..

Symesterskapet 2015  Symesterskapet 2015

Jeg ble veldig fornĂžyd med re-design oppgaven og trodde jeg kanskje ville klare Ă„ slĂ„ Marius, for en gangs skyld. Jeg hadde ogsĂ„ lyst til Ă„ bruke metallet i paraplyen, som Marius gjorde, men det ble for hardt med tangen og for tidkrevende Ă„ finne en mĂ„te Ă„ gjĂžre det pĂ„. Da Marius satte paraplyen pĂ„ tvers pĂ„ bysten sa jeg “OK, nĂ„ vinner Marius” eller noe i den duren, og det stemte jo. (men det viste de ikke pĂ„ TV ;P)

Symesterskapet 2015

NĂ„r det gjelder catwalk kjolen har det irritert meg litt i ettertid at jeg valgte et sĂ„pass vanskelig prosjekt, for jeg ser jo nĂ„ at jeg kunne ha vunnet hvis jeg hadde gjort noe litt enklere
 I programmet fĂ„r man inntrykk av at man har en uke til Ă„ forberede seg mellom hver episode, men sĂ„nn er det jo ikke. Vi mĂ„tte forberede alle oppgavene pĂ„ forhĂ„nd, fĂžr vi dro til Bergen, og med jobb og familie var det ikke bare, bare Ă„ finne/lage mĂžnster, stoffer, knapper, tilbehĂžr osv. til alle oppgavene, og i tillegg planlegge hvor mye tid det skulle ta! De aller aller fleste oppgavene hadde jeg ikke prĂžvesydd i det hele tatt, og jeg vet at det gjaldt de fleste andre. Da vi ankom dagen fĂžr innspillingen av fĂžrste episode mĂ„tte vi levere alle tegninger, stoff osv. Ingenting kunne endres etter det. Da vi var ferdig med semi-finalen skjĂžnte jeg at jeg ikke kom til Ă„ bli ferdig med kjolen. Det tok 5,5 timer Ă„ lage kĂ„pen, og vi hadde bare 1 time mer pĂ„ kjolen, og sammenlikner man arbeidsmengden pĂ„ de to er det lett Ă„ forstĂ„ at det ikke gĂ„r. MĂ„let mitt ble derfor Ă„ bare sy den ferdig nok til at det ihvertfall sĂ„ OK ut pĂ„ kamera, selv om det var mye uferdig nĂ„r man ser den pĂ„ nĂŠrthold. SĂ„nn sett sĂ„ klarte jeg jo det da 🙂 Jeg er glad for at jeg ikke kjĂžrte “safe” osv, men sĂ„nn i ettertid merker jeg at jeg skulle Ăžnske jeg hadde gjort det bare litt lettere for meg selv, jeg klarer ikke Ă„ la vĂŠre Ă„ lure pĂ„ hva som hadde skjedd da! Jeg skal heller ikke skjule at jeg gjerne vil ha en re-match! Kanskje de kan fĂ„ til en sesong eller to til, og sĂ„ kan finalistene fra hver sesong mĂžtes i en sesong til slutt, hadde ikke DET vĂŠrt kult? 😉

Et spĂžrsmĂ„l jeg har fĂ„tt om programmet er om vi faktisk syr tingene med ordentlige avslutninger inni plaggene osv. og det gjĂžr vi faktisk! Tro det eller ei. Det er derfor det er sĂ„  vanskelig Ă„ bli ferdig!! PĂ„ chanel jakken f.eks. tok det veldig mye tid bare Ă„ overlocke alle delene fĂžr vi i det hele tatt kunne begynne Ă„ sy dem sammen
 SĂ„ JA, alt skulle vĂŠre ordentlig, fra innsiden og ut (bortsett fra kanskje pĂ„ re-design da
) Det blir jo ikke perfekt finish, og tar man snarveier gjĂžr man det vel helst pĂ„ det som ikke synes utenpĂ„, men det skal altsĂ„ vĂŠre sydd slik man ville gjort det for Ă„ bruke det pĂ„ ordentlig! GjĂžr man en feil (som man fort gjĂžr nĂ„r man er litt ekstra stresset) eller mĂ„ gjĂžre noe man aldri har gjort fĂžr som man mĂ„ tenke over litt eller prĂžve seg litt frem pĂ„, sĂ„ rekker man med stor sannsynlighet ikke Ă„ bli ferdig.

Jeg har lĂŠrt mye av Ă„ vĂŠre med pĂ„ dette, men selv om dette har vĂŠrt et syprogram har nok den bratteste lĂŠringskurven for meg vĂŠrt i forhold til meg selv. Jeg liker f.eks. ikke Ă„ vise dĂ„rlige sider av meg selv, og jeg er ganske flink til Ă„ “skjule” at jeg gjĂžr feil og rette opp ting fĂžr folk merker det. SĂ„nn har det vĂŠrt helt fra barne/ungdomsskolen, da jeg f.eks ikke likte Ă„ stille spĂžrsmĂ„l i klassen, men heller skrev dem ned og spurte mamma og pappa nĂ„r jeg kom hjem. Det Ă„ da vise frem blant annet de verste tingene jeg noensinne har sydd pĂ„ nasjonal TV pĂ„ denne mĂ„ten var ikke bare lett, men en interessant opplevelse som gjĂžr det litt lettere for meg Ă„ ikke vĂŠre like hard mot meg selv og Ă„ klare Ă„ vise svakheter eller “feil”. Det er fortsatt ikke lett, men nĂ„ har jeg sett at verden ikke gĂ„r under av at jeg ikke gjĂžr alt riktig, sĂ„ kanskje det kan hjelpe meg videre… vi fĂ„r se.

Jeg kan jo avslutte med noen tanker jeg skrev ned pÄ flyet pÄ vei hjem, det er ganske fÞlelsesladet, og kan virke overdrevet, men det var litt av en boble vi var i der i Bergen, sÄ alt ble ekstra inntenst! Noe av det jeg skrev er ogsÄ tatt vekk fordi de var for personlige.

NĂ„ sitter jeg pĂ„ flyet pĂ„ vei hjem. Jeg har hatt en turbulent morgen med mye grĂ„ting. Det har vĂŠrt fantastisk Ă„ vĂŠre med, og det fĂžles veldig trist at det er over. Jeg visste at jeg var flink, men jeg visste ikke at jeg var sĂ„ flink eller at dette faktisk er sÄ viktig for meg. Å ha fĂ„tt jobbe med dette sĂ„ lenge og sĂ„ inntenst uten Ă„ mĂ„tte ta hensyn til noe annet har fĂžltes veldig godt, og det er vanskelig Ă„ tenke pĂ„ at jeg skal tilbake til en hverdag der jeg ikke kan fĂ„ utviklet, uttrykt meg og utfoldet meg pĂ„ denne mĂ„ten. Jeg prĂžver Ă„ minne meg selv pĂ„ at dette ikke er slutten, men at det er begynnelsen, men det er ikke lett. (…)  

Jeg tror jeg har funnet ut at selv om ingen ting kan mĂ„le seg med dansen, sĂ„ er jeg faktisk veldig flink til, og veldig glad i Ă„ skape klĂŠr. Jeg er kanskje til og med nesten enda flinkere til det enn jeg var til Ă„ danse (med tanke pĂ„ hvor mye mindre jeg har designet og sydd)? (…)  

Jeg trodde fĂžrst i morges at jeg var lei meg fordi jeg ikke vant, og det er klart jeg er litt lei meg. (…) Jeg tenkte at kanskje jeg ville fĂžlt meg mindre ille hvis jeg hadde vunnet, at jeg ville fĂ„tt mer “closure”  men etterhvert innsĂ„ jeg at det ikke er det som gjĂžr vondt. Det som gjĂžr vondt er jo at jeg ikke kan fĂ„ jobbet med dette pĂ„ denne mĂ„ten lenger, ihvertfall ikke akkurat nĂ„. NĂ„r jeg har tenkt videre pĂ„ det er jeg likevel glad for at jeg tok for meg det kjole-prosjektet jeg gjorde, for selv om jeg ikke ble ferdig og dermed ikke kunne vinne, sĂ„ fikk jeg vist ideen min; jeg fikk uttrykt meg! Jeg er ganske sikker pĂ„ at nĂ„r folk ser pĂ„ det jeg har gjort sĂ„ er det jeg presenterer viktigere enn om jeg har vunnet eller ikke. Jeg har fĂ„tt vist hva jeg kan, bĂ„de hva gjelder arbeidsmoral, utholdenhet, stresshĂ„ndtering, kreativitet, design, tekniske ferdigheter. skaperglede og glede over Ă„ satse hĂžyt og aldri gi meg. (…)

Det er klart dette er begynnelsen pĂ„ noe nytt, og det blir veldig spennende Ă„ se hva dette kan bli til. Det jeg ihvertfall vet er at jeg ikke kan slutte Ă„ skape, for det blir som Ă„ slutte Ă„ danse igjen! Kanskje dansen ikke egentlig nĂždvendigvis var det jeg elsker, eller “den jeg er”, men heller at det var en mĂ„te jeg kunne uttrykke meg pĂ„, og at det Ă„ uttrykke meg er noe jeg kan gjĂžre uansett, pĂ„ mange andre mĂ„ter, blant annet gjennom Ă„ sy?”

SĂ„.. ingen grunn til Ă„ slutte Ă„ fĂžlge med pĂ„ hva jeg driver med tror jeg… jeg er ihvertfall spent pĂ„ Ă„ se hva som vil skje i tiden fremover!

 

Takk for denne gangen! 🙂

Bergen Symesterskapet