Forrige uke fikk jeg endelig bilder fra brylluppet med brudekjolen jeg hadde sydd om!
Det er så fantastisk gøy å kunne gjøre jobber som dette. Kunden hadde på seg samme brudekjole som moren hennes hadde hatt i sitt bryllupp, men med et snitt og en passform som passet henne selv!

Jobben kan se någenlinde enkel ut, men jeg har sydd nesten hele kjolen fra bunnen av, og på mange måter er det nesten mer utfordrene å sy om en gammel kjole enn å sy ny fordi det er så begrenset hvor mye materialer man har.

Her er et bilde bruden sendte av mammaen i kjolen, og bilder av at hun selv prøvde den på (og stappet vekk volangene så jeg kunne se passformen bedre)

Som dere ser er kjolen fin og romantisk, men kunne godt vært mer moderne eller klassisk. Den var for stor og løs og i tillegg hadde den ikke noe struktur, ikke underskjørt og mqanglet ordentlig fôr.

Det neste vi gjorde var å se på inspirasjon. Bruden hadde prøvd på en kjole i en brudesalong som hun likte ganske godt, og sendte meg også inspirasjonsbilder. Jeg fant ut at det antakelig ville være nok materiale i volangene til å bruke det som blondestoff over skulder og ryggparti.

  

Bruden kom på besøk og vi snakket om ulike muligheter, diskuterte pris og tok mål. Jeg fikk også vite at hun hadde vurdert noen skreddere, men følte ikke at de brydde seg nok. Og det er nok riktig. Hun hadde lest blogginnlegget mitt om brudekjolen jeg sydde om for et par år siden og forstod at jeg ville legge litt hjerte i dette og ikke bare se på det som en jobb, og det hadde hun helt rett i!

For det første elsker jeg redesign, så bare å få gjøre det er kjempegøy. I tillegg er jeg utrolig opptatt av gjenbruk og miljø, så jeg har en etisk motivasjon til å ville jobbe med slike prosjekter. Jeg er også ekstremt detaljorientert. Jeg sydde min egen brudekjole for 8 år siden og vet hvor mye det betyr å få kjolen slik man vil, og jeg legger samme kjærlighet i disse som jeg gjorde med min egen. Jeg synes også det er utrolig vakkert og romantisk at en gammel brudekjole får nytt liv, både fordi bruden kan føle at det er noe ekstra spesielt med kjolen hun går i, men også brudens mor og far vil få en ekstra spesiell opplevelse gjennom at kjolen blir brukt om igjen. Og som jeg sa til bruden, man skal bare ha på kjolen en dag, men man kommer til å se på bildene nesten hver dag resten av livet!

Uansett… vi tok mål og så sendte hun kjolen på rens. Da hun kom tilbake med kjolen en ukes tid senere hadde jeg laget en bomullstoile tilpasset henne mål. Den prøvde hun og jeg gjorde noen små endringer og tegnet på designlinjer.

Mønsterkonstruksjon av tettsittende grunnform etter kundens mål

Toilen etter tilpassing med noe innstrammede innsnitt og designlinjer markert

Etter det begynte jeg å sprette opp kjolen for å finne ut hva man faktisk kunne få plass til og ikke. Jeg tok med meg noe av det jeg hadde klippet av og drop på stoff og stil og kjøpte fôr, tyll, og interfacing for å gi litt struktur. Hvit tråd og enkle spiler hadde jeg fra før 🙂

Jeg overførte mål og linjer fra den blå toilen til papirmønster og la det oppå kjolestoffet. Noen små justeringer måtte til, fordi jeg hadde så lite stoff å jobbe med. Å sy om på denne måten tar tid, fordi man ikke bare kan klippe i vei, men må forsiktig sprette opp alle sømmer for å ikke sløse med det lille materialet man har!

Jeg lagde en prøve i fôrstofet (med interfacing strøket på for stabilitet) og så lekte jeg med volangene som hadde vært på skulderpartiet for å se hva vi kunne få til som minnet om bildene hun hadde sendt.


Jeg var også opptatt av at det skulle være fine og myke overganger og fant ut at det nok ville være finest å sy blonden over brystpartiet på for hånd over laget med stoff som var under, og så klippe rundt kantene opå mønsteret slik at et skulle gå mest mulig i ett.

Bruden fikk se bildene og ga noen kommentarer og fikk komme tilbake og prøve det jeg hadde laget i fôr i tillegg til en toile av det som skulle være blonden. Det var litt vanskelig å se for seg hvordan noe i blonde ville bli når vi prøvde med et lyseblått laken, men vi kom frem til noe. Jeg hadde konstruert 3 litt forskjellige ermeløsninger som bruden fikk velge mellom 🙂

Det lille syrommet ble fullere og fullere etterhvert som tyllskjørtet ble til 🙂

Bruden fikk komme enda en gang så jeg fikk tilpasset blonden bedre. Den var veldig myk så det var fint å få tråklet og markert med tråkletråd nøyaktig hvor den skulle sitte. Vi fikk samtidig sjekket volumet på underskjørtet og lengden på det og kjolen i forhold til hvilke sko hun skulle ha på.

Jeg beholdt den gamle glidlåsen, for at kjolen skulle få beholde noe av sitt gammeldagse særpreg.

Her ser man hvordan blonden ble sydd for hånd både i skjøten før skulderpartiet og på bysten og så klippet ut. På en av sidene måtte jeg også skjøte to biter blonde for å få en stor nok bit, men det ble så og si usynlig fordi jeg overlappet mønsteret.

Jeg brukte et tynt bånd for å stabilisere sømmen rundt armen 

Til slutt ble beltehemper sydd for hånd. Bruden kom for å hente kjolen og det var fortsatt noen små justeringer. Bland annet tok jeg den litt mer inn under brystet, lagde bredere beltehemper fordi beltet hun tok med var litt større enn forventet og gjorde en justering på skuldrene.

Bruden hentet kjolen med søsteren og jeg satt spent igjen og ventet på bilder og håpet alt skulle gå bra 🙂