Lørdag 25.april “forklarer” Joacim Lund i Aftenposten at det ikke er så store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i Norge, og forklarer at hovedgrunnen til at kvinner tjener mindre statistisk sett er at mange begynner å jobbe deltid etter at de har fått barn, så da er det vel greit.

Jeg blir veldig provosert. Han trenger å lese “feminisme for de 99 prosentene”. Jeg kan sende en gratis kopi. Jeg kan ta meg råd til det (tross at jeg jobber både deltid og i tillegg med lavtlønnet sosialt entreprenørskap for å prøve å gjøre verden litt bedre, som den kvinne og mor jeg er)

Joacim skriver:
“For en kan ikke nekte foreldre å jobbe redusert for å prioritere familien, uansett om det dreier seg om mødre eller fedre. En kan heller ikke vedta at kvinner skal foreta risikofylte investeringer for å få høy avkastning.”

Jeg trodde de fleste faktisk var klar over at mye av lønnsforskjellene i Norge var grunnet at kvinner velger å jobbe mindre på grunn av barn. Et tydelig problem der er at man da for eksempel taper pensjonspoeng for noe som faktisk er en jobb, en til tider koselig jobb, (men å reise på Sting konsert med Tangen er jo ikke akkurat tortur det heller.) Også er det å ha barn faktisk også slitsomt og hardt arbeid. Fysisk og psykisk.

Lund sier vi skal være fornøyd med det fordi det er valg vi tar. Vi får skylde oss selv liksom, vi som vil ta vare på barna våre. NEI!

Vi trenger et samfunn som faktisk anerkjenner at det å gå gravid, føde, amme og oppdra barn er verdiskapning for samfunnet. At det mødre gjør er nødvendig og burde bli kompensert med penger ikke bare ros og klapp på skulderen.

Hvis vi kvinner fikk betalt for alt det ulønnede arbeidet vi gjør hadde vi ikke vært lønnstapere. De kvinnene som har barn og greier å lukke gapet gjennom å få lederstillinger for eksempel betaler gjerne andre kvinner, ofte minoritetskvinner, for barnepass, husvask osv. Der er det noe som skurrer! Arbeidet er nødvendig, men folk flest gjør det gratis, eller får dårlig betalt for å gjøre det så andre mer priviligerte kvinner kan oppnå “likestilling”.

I tiden vi er i nå ser vi hvor mange lavtlønnede yrker som er viktige, og vi ser at mange statusyrker man tjener mye penger på ikke nødvendigvis er så essensielle. De er faktisk ofte destruktive for samfunnet.

Vi trenger å omdefinere hva som faktisk drifter samfunnet fremover, og så kompensere økonomisk deretter. Det vil lønne seg på sikt.

Lund sier han ikke ser noen løsning, for man kan ikke tvinge kvinner til å ikke ta vare på barna sine. Nehei. Jeg ser flere løsninger.

Èn er borgerlønn.

Ikke ta kvinners gratis arbeid for gitt. Det er ikke gratis fordi det burde være det. Det er nettopp der feilen ligger!

(Også kan man kanskje regulere risikofylt aksjehandel i tillegg. Så skal du se verdensøkonomien stabiliserer seg også. Wink wink)

Jeg trodde jeg var ferdig med tiraden, men jeg må si en ting til..

Lund siterer Shakespear og sier:
“den som er vel tilfreds er vel betalt” for å forsvare disse forskjellene.

For en nedlatende, undertykkende ting å si! Hvor mange veltrente hunder, slaver eller offer i forhold med fysisk eller psykisk vold er tilsynelatende “fornøyd” med kosen og skryten og matrestene de får tilslengt fordi de ikke skjønner de er fanget, ikke skjønner det finnes noe bedre, eller ihvertfall ikke vet hvordan de skal komme ut av det. Hva vet han om hvorvidt alle kvinner som jobber deltid er “vel tilfreds” , bare fordi det er “frivillig”?

Hvis det er sånn folk tenker så sier jeg: Da er det på tide å vise at vi ikke er tilfreds! Ikke fordi vi ikke elsker barna våre men nettopp fordi vi gjør det, fordi VI VET hvor viktig den jobben vi gjør er og vi ser på det som vår plikt å gi det arbeidet høyere status i samfunnet. Det er ikke en hobby. Det å få barn er faktisk den aller viktigeste jobben som kan gjøres av alt i hele verden for at menneskeheten ikke skal dø ut. Å gi barna en god oppvekst og være mentalt og fysisk tilstedet skaper gode samfunnsborgere. Det er økonomisk bærekraftig å legge til rette for dette.


So what hvis man velger JOBBEN selv.

For den saks skyld, hvor mye frihet er det når man jobber redusert fordi man ikke orker annet? Når man velger å jobbe deltid istedenfor å kanskje gå på trygd?
Når man velger å tjene mindre fordi man faktisk ser at det samfunnet legger opp til ikke går rundt. Det er ikke nødvendigvis “frivillig”.

Deltidsjobbingen er et nødskrik for mange, en måte å overleve på i et samfunn som ikke er tilrettelagt for å bruke tid på de tingene som er viktigst. Hadde vi telt timer og fått kompensasjon for det ubetalte arbeidet vi gjør hadde de fleste kvinner jobbet mye mer enn 100%!

Men sånn er jo holdningene generelt. De som velger yrker de brenner for skal få lite betalt, mens kynikere som vil tjene penger skal få mye. Nei takk.

Fy skam deg Joacim Lund for at du har så lite innsikt i problematikken. Dette er mansplaining på sitt beste.