Jeg hadde ikke tenkt å dele noe om bokomslaget til Hadia Tajik, det var det nok av folk som gjorde, men jeg klarer ikke la være. Denne saken kan virke triviell, men har tydeligvis skapt stort engasjement, og det er jo egentlig ikke så rart. Den er et glimrende startpunkt for en debatt om femininitet vs maskulinitet og uttrykk av makt og sexualitet, og rett og slett kvinnefrigjøring, på alle plan.


Det er mye vi kan diskutere om boken, målgrupper og så videre, men det er ikke det jeg vil skrive om. Jeg ville prate om sex. Når Høibo allerede har trukket parallellen til 50 shades of grey så kan vel jeg tillate meg å plukke opp den grå tråden.

Menn i dress oser makt og menns mest assosierte rolle i sex er som dominant, den med makt. Høibo nevner selv metoo oppgjøret i AP, men da kan vi minst like gjerne klage over alle menn som går i dress! Hva er vel en sterkere kleskode for menns seksualitet enn nettopp dress, gjerne uten slips, slik vi ser på forsidene av biografien til både Jens Stoltenberg, Barack Obama og Petter stordalen, og.. forøvrig, en plakat for filmen 50 shades of gray.

Menn har i samfunnet en rolle der de kan være både partiledere, businessledere og ha fremtredende stemmer i samfunnet og samtidig kle seg i det samme antrekket som generelt sett er assosiert med deres seksualitet. Dress, med eller uten slips, kan omtrent sies å være et symbol for dominant sex, spesielt hvis bildet fokuserer på dressen og snippen, mer enn på selve mannen. Sex, makt og innflytelse går for menn gjerne hånd i hånd. Seksuell utstråling, og adferd, er assosiert med og gjerne forventet av mannlige ledere. Rike, mektige menn på TV og film har ofte flere sexpartnere, er gjerne utro mot en evt. ektefelle, går ofte på strippeklubber, og får besøk av diverse kvinner på kontoret når de jobber kveld. Og frem til metoo var det ikke så mange som reagerte på det. Selv nå er det de assosiasjonene man har, man fokuserer bare på viktigheten av å ikke misbruke maktposisjonen, men seksuell kan man være likevel. De er jo menn, i dress, med makt. Det er forventet.

Kan du forestille deg den kvinnelige versjonen av en slik mann? Altså ikke en kvinne i dress, men en feminin versjon av dette?

For at kvinner har skullet kunne ta plass har de tilegnet seg typisk maskulin adferd. Når en kvinne oppfører seg og kler seg som en mann, får man ikke de samme assosiasjonene til seksualitet. Kvinner må på mange måter avskrive seg seksualiteten i det hun skal kunne stå frem i det offentlige rom. I det øyeblikket en kvinne trer inn i en maskulin rolle for å bli tatt seriøst er kampen om å kunne eie sitt eget seksuelle uttrykk allerede tapt. (med mindre hun naturlig er mer maskulin og dominant så klart) . Tajik har faktisk på seg en dress, men den er blank, og har litt blonde under. Mer femininitet skal altså ikke til før koden er brutt og kvinnen har blitt for seksuell til å bli tatt seriøst.

La oss gjøre et tankeeksperiment. Hva ville en kvinne tatt på seg, for å føle seg attraktiv innen sin egen sensualitet og seksualitet og femininitet på samme måte som en mann føler seg attraktiv, seksuell og maskulin når han tar på seg en dress?


Korsett? Tettsidene kjole med utringning? Blonder? Flagrende sommerkjole med blomster? Drapert kjole med åpen rygg? For de aller fleste er det ihvertfall ikke en mørk dress og hvit skjorte. (Jeg har en del meninger om det at menn kan dekke seg fra topp til tå for å føle seg sexy, mens kvinner som oftest viser mer av kroppen for å føle seg sexy, men den diskusjonen kan vi ta siden. )


Det er svært få antrekk jeg kan se for meg som utstråler både makt, og seksualitet og selvtillit, for en kvinne, (med mindre hun velger å gå veien som dominatrix, men tror ikke det ville blitt tatt så godt i mot på et bokomslag heller.)

Makt, og hvordan makt ser ut, har blitt definert av menn, av vestlige, hvite menn. Det er på tide at makt og lederskap løsner på disse ekskluderende, trange, kleskodene. Skal man lede må man kunne føle seg trygg og god i seg selv. Det å eie sin egen seksualitet, sensualitet og kropp, og å kunne kle og uttrykke seg på en måte som gir selvtillit og mot, er en enormt viktig del av det. Jeg vet ikke hvordan vi kan komme dit. Kanskje de kunne begynt med “blomstermønsteronsdag” eller noe på stortinget bare for å begynne å myke litt opp i disse ekstremt rigide normene?

Det er forståelig at man ønsker en viss nøytralitet, noe annet kan virke distraherende, men, det er ikke lenge siden en kvinne i bukser ville vært ekstremt distraherende og uakseptabelt. Etterhvert som vi tredde inn i mannens verden “fikk” vi ta på oss mannens kleskoder. Hvis utgangspunktet hadde vært et matriarki med nesten bare kvinnelige ledere i blomstrete, flagrende kjoler ville en mann i dress vært en distraksjon. Det kunne like gjerne vært slik, men det var det nå ikke.

Strenge kleskoder er et demokratisk problem. Et sunt demokrati er avhengig av at mangfoldet kan uttrykke seg og bli lyttet til, uten å måtte ikle seg et kostyme og et språk som om de var en middelaldrende mann. Nå er det på tide å skape plass for femininitet og kvinnelig sensualitet i ledende roller også. Vi må kaste av oss madonna/hore dikotomien en gang for alle.