Ja, overdreven tittel, jeg vet det, men det er nå slik man får oppmerksomhet nå om dagen. Denne teksten handler mest om hvordan vi ser misogyni utspille seg i diskusjonene rundt disse russelåtene, mer enn å forsvare eller ta stilling til låtene i seg selv. Misogyni er forresten dårlig oversatt til kvinnehat i Norge, men det handler om kontrollmekanismene for å opprettholde patriarkalske strukturer. Man trenger ikke hate kvinner for å gjøre det; å sette dem på pidestall er like fullt misogyni. (Kate Manne har skrevet godt om dette. Les gjerne boken hennes Down Girl!)

Jeg er helt enig i at både russesanger som krenker jenter og Tusvik og Tønnes parodi ikke er spesielt oppbyggende, men når menn og kvinner går til forsvar for menn og gutter etter parodien så er dette mest sannsynlig en ryggmargsrefleks vi har fordi vi er lært opp til at jenter er ansvarlige for gutters følelser. Kvinner er lært opp til å tolerere hets, krenking, drittprat og til og med seksuell trakassering og voldtekt. Til hvilken grad varierer fra land til land, men på generell basis er det slik, stort sett verden over, på tvers av kulturer og religioner.

Fra ung alder lærer de fleste jenter å tilpasse seg guttene. Selv vokste jeg opp i en konservativ religion der det var ekstremt viktig å dekke kroppen nok slik at man ikke risikerte å gjøre guttene til syndere ved å gi dem umoralske tanker, skulle de se en skulder eller litt for mye av låret. Vi har lett for å kritisere andre kulturer for misogyni, men vi må ikke glemme at den kristen-kulturelle arven, som legger hovedvekten av det moralske ansvaret på jentene, står ganske stødig i det sekulære samfunnet i Norge også. Nøyaktig hvor grensene går mellom det puritanistiske kristne og patriarkiet som gjennomsyrer samfunnet vet jeg ikke, men begge deler er ihvertfall med på å pålegge jenter ansvar for gutters følelser og tanker.( Vi ser det tydelig i for eksempel voldtektssaker der kvinners klær blir brukt for å legge ansvaret på offeret istedenfor overgriperen.) Selv har jeg klare minner fra hver gang jeg har fått uønsket oppmerksomhet. Jeg vet nøyaktig hva jeg hadde på meg i hvert tilfelle, fordi jeg prøvde å forstå hva jeg hadde gjort galt som førte til det som ble sagt eller gjort. Rommet for selvutfoldelse krympet stadig.

Vi lærer å tilpasse oss og føye oss både for å ikke bli skadet selv av sinte menn, men også for å ikke skade menn ved å såre dem. Rollene er gjerne fordelt slik: Menn skal lure og erobre kvinner; kvinner skal gjennom sin godhet temme mannen og få ham inn i et monogamt forhold. Selvfølgelig gjelder ikke dette alle, og nettopp det er problemet. Menn som ønsker nærhet og sårbarhet oppleves ikke som mannlige nok og kvinner som ikke vil stifte familie sviker sitt kjønn, og samfunnet også forsåvidt (vi må jo lage barn!)

Når kvinner lærer at de er ansvarlige for menns følelser fører dette at vi ikke lærer å sette grenser.

I debatten rundt samtykkeloven er dette et moment jeg ikke har sett diskutert nok. Det at menn voldtar kvinner uten å engang skjønne det selv er iblant et resultat av nettopp denne måten kvinner læres opp til å ikke såre menn. Kvinner vegrer seg for å si tydelig nei av flere grunner, men ofte er det frykt for psykisk eller fysisk vold, eller rett og slett frykt for å skuffe eller såre mannen eller skape dårlig stemning. For det skal jo ikke kvinner gjøre.

Feminister (flest) er ikke mot menn, vi er imot “toxic masculinity”. Altså ikke det maskuline, bare det usunne mannlige, eller hypermaskuline; slik som å føle man ikke er mann nok med mindre man trykker ned andre. Dette vinner i grunnen ingen på. Noen få menn får mer makt enn de ellers ville uten et slikt system, men de er ikke nødvendigvis lykkeligere av den grunn. For mange blir fallhøyden stor. Går noe galt fører det i verste fall til selvmord, partnerdrap og annen ekstrem vold og tragedie, siden menn ikke kan vise svakhet eller sårbarhet og skammen kan bli for stor å bære.

Så, ja, vi må “beskytte” menn, men det er altså ikke kvinners jobb.

Feminister er allerede på mennenes side. Vi jobber for større handlingsrom og følelsesliv for alle menn, vi jobber for å gjøre det som er sett på som feminint (og dermed “mindreverdig” ) som like bra og viktig som det maskuline. Menn og kvinner trenger begge deler, både i seg selv og i hverandre.

Så, til alle som vil forsvare gutta fra nedverdigende sangtekster, flott! Bli med i kampen! Men ikke gjør det ved å legge ansvaret for gutters følelser på jenter, gjør det ved å hjelpe gutter å ta ansvar for egne handlinger, bygge empati og ikke minst, ta ansvar for og lære å sitte med og snakke om egne følelser. Så lenge mye av ansvaret for det ligger på kvinner hemmer vi den utviklingen hos alle kjønn som trengs for å skape et tryggere og friere samfunn.

Hvis du er opptatt av menns rettigheter så bli med å feire PRIDE denne måneden! Bedre forkjempere for å skape mer rom for menn til å ha et bredere spekter av følelser skal du lete lenge etter.