Vi lever på kreditt. Alt for lenge har vi tatt for oss av jordas ressurser, uten å gi tilbake, uten ansvarlig forvaltning.
Mange unge er oppgitt og redde. Gjelden blir for stor! Hvordan kan vi betale tilbake? Vi må begynne nå! Det blir ikke lettere. Det vil være tøft, men bedre nå enn siden.
Kanskje, hvis vi begynner nå, kanskje vi kan få orden på gjelda, kanskje vi kan få til en nedbetalingsplan det går ann å leve greit med, uten å være gjeldsslaver hele livet og overføre en enda større gjeld til våre barn.
Kanskje kan vi klare å leve med litt mer måtehold, men likevel leve, istedenfor at det blir renter på renters rente og vi må ta opp lån for å betale renter og vi til slutt er i økologisk ruin.
Noen mener de unge ikke skjønner seg på livet. Ikke er takknemlige for alt de har fått. Men de unge ønsker bare en ryddig økonomi.
Istedenfor blir de tilbudt flere forbrukslån og kredittkort, kalt naive, uansvarlige, dumme og utakknemlige.
Det finnes de som fortsetter å ta opp lån livet ut, spesielt hvis de ikke har barn som skal arve noe. Bedre å leve i sus og dus med gjeld og la gjelda følge deg i døden…?
Men de fleste vil ikke det. De fleste ønsker at de som kommer etter skal ha det lettere enn oss selv. Før gjorde vi det med eiendeler, men vi bygget det på kreditt, uten å helt skjønne hva det innebar.
Det er på tide å betale tilbake lånet.
I prosessen lærer vi kanskje hvordan vi kan leve uten kredittkort i fremtiden. Vi har tatt for oss så mye så lenge at vi burde klare å finne ut av hvordan vi kan klare oss uten nå, med alt det vi har bygget opp og lært mens vi har levd på kreditt. Det var en dyr investering å komme hit, og veldig risikabelt. Fallhøyden har blitt stor.
Jeg håper det var verdt det. Jeg håper vi ikke går konkurs.
