George Gooding stiller i Nettavisen den 10.08. spørsmål ved hvorvidt Næringsminister Jan Christian Vestre har spurt hva kvinnene vil når han ønsker å få flere kvinner inn i styrer i Norge. Så presenterer Gooding den innsikten han har fått gjennom å snakke med kvinner som som sitter i styrer eller har eget AS om våre erfaringer og hva vi tror det kan skyldes at det er så lav andel kvinnelige styremedlemmer i Norge.

Haha, neida, jeg bare tuller.

Han skriver masse om hva han tror kvinner vil basert på statistikk. Ikke statistikk om hva vi vil, men om hva vi for tiden gjør.

Som om hva vi vil og hva vi gjør nødvendigvis er det samme! At han ikke ser ut til å skjønne at store deler av befolkningen (inkludert mange menn!) ikke lever livene sine helt fritt akkurat som de helst vil til en hver tid er jo interessant i seg selv. Det er hyggelig at han ser ut til å leve et så priviligert liv at den tanken ikke en gang streifer ham, men det betyr altså ikke at alle andre har det sånn. 


Gooding viser til at det er en relativt lik andel kvinner som starter AS (21%) som kvinner som sitter i styrer (20%). Han mener det viser at da bør vi kanskje akseptere lav styredeltakelse. Tanken om at vi også bør jobbe for at flere kvinner starter AS luftes ikke. 

Det er verdt å merke seg at andelen kvinner som har ENK er mye høyere enn andelen som har AS, der lå vi faktisk på 38.6% i 2015, en økning på 5.2% fra 2004. Så kvinner starter for seg selv, men altså ikke så mange AS. Hvorfor er det så stor forskjell?


MYTEKNUSING
Argumentene han fremlegger for hvorfor vi kanskje bare skal akseptere at kvinner ikke “vil” sitte i styrer (eller stifte AS) er de samme stereotypene og mytene om kvinner og næringsliv som også kan medvirke til at kvinner “ikke vil”. Han viser blant annet til at kvinner ifølge statistikk er mer risikoaverse og at menn “oppsøker risiko” og vil ha status. Refleksjoner rundt hvorfor kvinner er mer risikoaverse, hvordan risiko er definert i slike studier, eller hvorfor det å strebe etter risiko og status, er ansett som så viktig for å styre bedrifter på en god måte, ser vi ingenting til. 

Det er rett og slett ganske avslørende og viser hvor lite innsikt han har i utviklingen i næringslivet. Det er nemlig ikke sånn at det å ønske status og å ta store risikoer gjør deg til en spesielt god næringslivsleder. Rik, kanskje, god leder, neppe. Det er det som har vært normen lenge, men den måten å styre og lede på er blant både forskere og mange ledere ansett som både gammeldags og direkte skadelig for en sunn bedrift. 

Det er de samme stereotypene som gjør at det er vanskeligere for kvinner å for eksempel hente inn kapital. Både menn og kvinner har en forventning om at kvinner ikke er egnet til å gründe. Kvinner straffes også hardere hvis de tar for stor risiko, nettopp på grunn av forventninger om at vi ikke gjør det. Kvinner stilles i større grad spørsmål om risiko når de forsøker å hente inn kapital, mens menn får flere spørsmål om potensiale og visjoner for bedriften.
 

Vi har mange myter som må knuses, både om kvinner og om  næringsliv.

Gooding påpeker selv at de kvinnene som faktisk ender opp som styremedlemmer ofte har mer maskuline personlighetstrekk. Igjen bruker han dette som indikasjon på at kvinner flest kanskje ikke egnes til styreverv. Jeg synes vi skal spørre oss selv om det er kvinnene som ikke passer i næringslivet eller er det næringslivet som trenger å endres slik at det er mer innbydende for kvinner?

KONTEKST
Å bruke tall på hvordan ting er for å avgjøre hvordan ting bør være er ikke spesielt interessant eller nyttig. Det er mer å hente i å se på hvorfor det er sånn, hvordan det har blitt sånn, hva slags utvikling man har sett over tid og vurdere om vi vil at det skal være sånn. Hva er konsekvensene og hva må eventuelt til for å få til en ønsket endring? 


Hva slags systemiske, historiske og kulturelle faktorer påvirker alt sammen?

At det er få AS stiftet av kvinner, færre kvinner med styreverv og færre kvinner i privat sektor tyder ikke nødvendigvis på at dette er noe kvinner vil. Det viser heller at det er slik det blir når man lever i et samfunn som har en del kulturelle normer, forventninger og myter, både om hva kvinner er, burde gjøre og burde ville og om hvordan næringslivet er og bør være. Det i seg selv er en god grunn til å jobbe for å få flere kvinner inn i styrer. 

BIOLOGI

Den gjennomgående tråden virker å være hvorvidt kvinner ønsker å delta i næringslivet og ha innflytelse på samfunnsutviklingen er biologisk forankret. (forresten: å skylde på biologi for å akseptere at kvinner har mindre påvirkning på samfunnet virker litt, tja, sexistisk, faktisk ganske nær en definisjon av sexisme)

Men ok, la oss akseptere at menn og kvinner er forskjellige (vi er jo det). Da lurer jeg på hvordan kan det være biologisk hvorvidt man vil sitte i et styre eller ikke når bedrifter som de eksisterer nå er totalt oppkonstruerte ting som ikke har noe med biologi å gjøre? Kunne vi konstruert dem annerledes?

Mener vi at det næringslivet menn har bygget og styrt over, uten kvinner, frem til ganske nylig, nødvendigvis er den beste fasiten på hvordan ting skal være organisert og operere? Er det sånn at hvis kvinner ikke ønsker/orker/greier/vil/har samvittighet til å delta i de strukturene på de premissene som ble lagt før kvinner fikk stemmerett og egne bankkontoer, så får vi heller bare la være å ha like mye innflytelse på samfunnsutviklingen som det menn har?

Selv om vi nå ønsker og er åpne for likestilling betyr ikke det at kvinner passer inn i eller ønsker å delta i de eksisterende strukturene. Men det betyr ikke at vi ikke ønsker å være med å bestemme ting.Er det faktisk biologien som står i veien er det etter min mening enda større grunn for å gjøre endringer slik at flere kvinner blir involvert. Ikke nødvendigvis gjennom kvoteringer, men noe bør gjøres. (Med mindre man ikke ser på kvinners perspektiv, innsikt, intellekt med mer som noe av verdi da, men det er vel ikke det Gooding mener, eller?)

Hvis kvinner faktisk ikke vil sitte i styrer slik Gooding hevder synes jeg det bør gå en del varsellamper som sier “Shiiit hvordan kan vi endre oss så kvinner vil bli med i styret vårt?! Hva gjør vi feil!?” Istedenfor å bare trekke på skuldrene og ikke engang spørre oss hva vi vil.