Når men ikke skjønner seg på kvinner har de, istedenfor å lytt og lære, fått oss til å tro at det er vi som er gale. I flere århundre har patriarket gaslightet kvinner.
Dette har frarøvet oss vår tilknytning til vår indre kraft fordi vi ender opp med å gå rundt og føle oss usikre, ustabile, rare og “feil” . Vi er frakoblet oss selv. Denne frakoblingen har ikke opphørt bare fordi vi har fått lov til å delta i patriarkiet ved å innta arbeidslivet og politikken. Om noe er kanskje mange av oss enda mer frakoblet fordi vi gjennom å arbeide i mennenes verden er nødt til å overkjøre signalene fra kroppene våre, vi må slutte å lytte til den. Vi må prestere på samme måte og jobbe med samme rutiner uansett hvor i syklusen vi er for eksempel. Vi må late som syklusen ikke finnes og ikke påvirker oss. Vi må tilpasse oss og bli som menn er istedenfor å bygge styrke innenifra gjennom hvem vi er. Gjør vi det kan vi i større grad komplimentere og bidra med vår egen makt og kraft. Men vi tvinges til å ignorere, undertrykke og vanære våre kropper og når vi gjør det lærer vi oss selv til å ikke stole på oss selv, vår kunnskap, vårt perspektiv, vår intuisjon og vår visdom. Det trenger vi å endre.
Noen som jobber med å endre dette er magasinet Altså. Ved å skrive om kvinner, som vi er, mer enn om kvinner som det kapitalistiske patriarket tilsier at vi skal være, blir vi menneskeliggjort igjen. Men det er ikke lett å gjøre kvinner til mennesker i et samfunn som helst vil at vi enten hermer etter menn, tilfredsstiller menn, eller er deres omsorgspersoner eller tjenere som mødre eller partnere. At våre liv, perspektiv, meninger og erfaringer kan ha verdi og tyngde i seg selv, ikke bare i relasjon til mannen, er noe vi sjelden får kjenne på.
Ved å ikke ha reklame i bladene er vi som lesere ikke lenger bare forbrukere. Magasinet overleverer historier fra et menneske til et annet istedenfor fra en selger til en forbruker. Istedenfor reklame viser de kunst, uten at kunstnerne må betale for plassen. I tillegg insisterer de på å betale forfattere på en verdig måte. Dette er ikke en businessmodell slik vi er vant til. De annerkjenner mennesker som verdifulle individer som fortjener verdige liv for det arbeidet de gjør istedenfor ressurser man skal skvise så mye “verdi” ut av for så lite kostnad som mulig. Det er ikke rart de har vunnet prisen “Årets magasin”! Men, et nakent bryst på en forside i et nummer som skrev om brystkreft gjorde at de ble sperret fra å annonsere i sosiale medier. Det tok altfor, altfor lang tid før de kunne vokse videre og momentumet var borte, algoritmene og annet endret og de kom aldri tilbake til samme vekst rate.
Et bilde av et bryst var det som skulle til for å knekke et magasin som nettopp gjør mennesker til mennesker istedenfor objekter. Et magasin som på lang vei omdefinerer måten kvinner ser seg selv og sitt forhold til seg selv og hverandre i denne verden.
Det er fare for at de går konkurs over nyttår, men de har fortsatt en sjanse for å komme over kneika etter mange grep er tatt for å kutte alle kostnader som er mulig så de kan bygge seg opp igjen.
Med alle utfordringene samfunnet står ovenfor trenger vi aktører som bygger nye veier og som forteller historier fra andre perspektiv enn de vi vanligvis observerer og beskriver verden gjennom. Altså er, eller burde være og kan bli, en hjørnestein i kvinners kamp for å gjenoppdage vår egen styrke og kraft slik at vi kan bidra i større grad til å forbedre samfunnet for oss alle, ikke ved å brenne lunta i begge ender men ved å faktisk gjenoppdage vår autoritet og jobbe utifra den.
I nettbutikken altså.no kan du kjøpe tidligere utgaver av bladet og deres kunstkalender. Får de solgt det meste av magasinene som allerede er trykket fra tidligere utgaver så greier de seg.
Alle kvinner og menn burde støtte opp om dette magasinet. Det er galskap å prøve det samme igjen og igjen og forvente et nytt resultat, og det er på lang vei det mange gjør. I klimakrisen forsøker vi for eksempel å forbruke oss tl bærekraft. Men endringene vi trenger er større enn det. Altså gjør noe nytt ved å bryte med de veletablerte måtene man bygger merkevarer og kapital.
Historiene vi forteller og blir fortalt former livene vi har og samfunnene vi lever i, derfor er det så viktig å støtte de som tar den kampen om å endre våre narrativ.
Hvis du ønsker et samfunn der mennesker er mennesker og ikke forbrukere, hvis du ønsker et samfunn der kvinner er mennesker og ikke en dårligere versjon av en mann, så håper jeg du vil klikke deg inn på altså.no og kjøpe et blad eller flere, bestille støtte-abonnement eller kjøpe kunstkalender, til deg selv og i gave til noen du kjenner, eller du kan rett og slett vippse et valgfritt beløp til #563238.
Vi må være den endringen vi ønsker å se i verden. Nå har du en mulighet til å være det.
